Tørr du øve deg på å si noe?

For noen dager siden kom jeg over en influencer som hadde kjøpt armbåndet «Si det med ord» fra PerleNella – et prosjekt til støtte for Mental Helse. Det var ikke armbåndet i seg selv som traff meg, men ordene. De kan hjelpe både meg og deg med å få sagt noe av det vi bærer på.

Jo mer jeg ser på armbåndet, desto mer tenker jeg:
Når og hva skal man egentlig si?

Enten man er innesluttet eller utadvendt, kan det å prate være vanskelig. Tankene snurrer: Når passer det å si noe? Hva om det høres teit ut? Er det egentlig viktig nok? Mange kjenner nok igjen den stemmen som saboterer. Den kan bli så sterk at det føles lettere å tie – og plutselig sier man ingenting.

Men hva om vi øvet oss?

Jeg gikk en gang på et kurs for å lære meg small talk. Ja, faktisk. Det var utfordrende, men nyttig. Jeg liker det fremdeles ikke noe særlig, men jeg mestrer det bedre nå – og det gjør at jeg ikke gruer meg like mye til barnebursdager og sosiale møter med andre foreldre.

Det å øve på å snakke om småting er faktisk en døråpner. Før vi kan snakke om det som virkelig betyr noe, må vi tørre å si noe. Har du ingen å trene på? Start i butikken. Spør om hjelp selv om du egentlig ikke trenger det. Når noen spør om du trenger noe, svar med mer enn bare "nei". Hva med:
"Nei takk, men jeg sier fra hvis jeg trenger noe."
Det er én setning. En start. Et lite steg.

Og du – dine interesser som brodering, koding eller kunst er akkurat like interessante som fotball. Kanskje enda mer. Mange setter pris på å bli snakket med, og når du gjør det, føler de seg sett.

Er du den som babler litt mye fordi du er nervøs? Prøv å senke tempoet. Du trenger ikke snakke på inn- og utpust – folk hører deg likevel.

Så dette er min utfordring til deg:
Øv deg.
Hvis du er stille fordi du trives med det, så er det helt greit – men øv litt likevel. For de tunge dagene kommer til oss alle, og da er det godt å ha trent litt på å si noe.

Tør du å øve deg?